Hvorfor 11. januar blir en merkedag for europeiske banker

«Den viktigste datoen som kommer er 11. januar 2026, og jeg mener vi bør merke denne datoen i kalenderen.»

- Dorota Wojnar, leder for ESG-risikoenheten i EBA.

To regelverk som er tett knyttet sammen trer i kraft på samme dato med et klart budskap: ESG-risiko går utover ren rapportering og blir en kjernekomponent i bankenes risikostyring.

Kjernekomponenter i EBAs retningslinjer og CRD6

CRD6 + EBAs retningslinjer gjør ESG-risiko fra et rapporteringstema til en styrt, fremoverskuede og kapitalrelevant risikodisiplin med reelle konsekvenser for banker og eiendomsporteføljer. Dette er de fem viktigste punktene du må være klar over:

ESG-risiko blir et styre- og strategiansvar
Fremoverskuede analyser og scenarier blir obligatorisk
Datakvalitet, dokumentasjon og sporbarhet (revisjonssikkerhet) er ikke-forhandbart.
ESG-risiko må oversettes til finansielle risikokategorier.
1. Institusjoner må vise hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko påvirker:
  1. kredittrisiko,
  2. markedsrisiko,
  3. operasjonell risiko,
  4. likviditets- og finansieringsrisiko (der det er relevant)
ESG-risiko må reflekteres i kapital, ICAAP og verdsettelse av sikkerheter.
1. Verdsettelse av sikkerheter kan kun legges til grunn dersom ESG-risiko er tilstrekkelig reflektert.

Et praktisk eksempel for eiendomsfinansiering

Tenk deg en bank som vurderer et langsiktig lån med pant i en næringseiendom.

Under CRD6 og EBAs retningslinjer er det ikke lenger nok å konstatere at eiendelen «har ESG-risiko» eller å stole blindt på historiske resultater og gjeldende forsikringsdekning. Banken må dokumentere hvordan ESG-risiko påvirker lånets finansielle risikoprofil vesentlig – i dag og over tid.

I praksis betyr dette:

Fysisk risiko (f.eks. flom eller ekstremnedbør) må vurderes på eiendoms- og lokasjonsnivå og oversettes til potensielle effekter på:
- kontantstrømmer (driftsavbrudd, høyere driftskostnader),
- verdi på sikkerhet (skadefrekvens, høyere vedlikeholdskostnader),
- og til slutt kredittrisiko (PD og LGD).
Overgangsrisiko (f.eks. strengere energikrav eller CO2-avgifter) må reflekteres i:
- fremtidig oppgraderingsbehov (capex) for å opprettholde utleibarhet og etterlevelse (compliance),
- leietakeretterspørsel og ledighetsrisiko,
- og den langsiktige verdien av eiendommen som sikkerhet.

Disse effektene må deretter integreres i bankens kjerne-rammeverk for risiko:

reflekteres i kredittbeslutninger og prising,
inkluderes i fremoverskuede scenarioanalyser og ICAAP,
og støttes av data, forutsetninger og dokumentasjon som tåler tilsynets gjennomgang.

Det er kritisk å merke seg at CRD6 presiserer at verdsettelse av sikkerheter kun kan legges til grunn dersom ESG-risiko er tilstrekkelig reflektert. Dersom klima- og overgangsrisiko ikke er troverdig vurdert, kan verdien på sikkerheten bli nedjustert, noe som øker den oppfatte risikoen og kapitalkravet for eksponeringen.

Hva med eiendomsforsikring?

I dag stoler banker ofte på at eksisterende forsikringsdekning er nok til å dempe klimarisikoen, og i praksis overføre den bort fra egne balanser.

Men som Dorota Wojnar i EBA påpeker, blir det å lene seg på forsikring ikke nødvendigvis sett på som et risikoreduserende tiltak av regulatorene. Fra et tilsynsperspektiv kan denne tilnærmingen rett og slett flytte risikoen fra én lomme til en annen, i stedet for å redusere den.

Dette fjerner uansett ikke den underliggende finansielle risikoen. Under det reviderte regelverket har makrotilsynene derfor mulighet til å bruke kapitalbuffere for å eksplisitt adressere klimarelaterte risikoer der disse anses som systemviktige.

Hvordan komme i gang

Det er flere måter å angripe utfordringene fra de nye reglene på. En av dem er å bruke programvareselskaper som Telescope. Telescope forenkler denne prosessen og hjelper bankene på følgende måte:

Eksponeringsanalyse og screening av porteføljen for å avdekke hvor og hvilke risikoer som er mest vesentlige, med klimadata tilpasset EBAs forventninger. Resultatet av eksponeringsanalysen er avgjørende for å fastsette bankens risikoappetitt, som igjen danner grunnlaget for kredittprosesser, verdsettelse av sikkerheter og ICAAP-prosesser.

11. januar er en milepæl

Det nye regimet endrer spillereglene og gjør det tydelig for alle at klimarisiko = finansiell risiko, ettersom institusjoner må integrere ESG-risiko i sine ordinære prosesser, inkludert i risikoappetitt, internkontroll og ICAAP.

Ressurser: