Av
Gustav Haaland
-
Sør-Rogaland under vann – tidlige tegn på en bekymringsfull økonomisk trend
Sokndal kommune har erklært unntakstilstand etter at Sør-Rogaland ble rammet av nok en runde med intenst skybrudd, raskt stigende elver, oversvømte kjellere, stengte veier og jordskred nær boliger og kritisk infrastruktur.
Dessverre er dette eksempelet ett av mange tegn på en urovekkende trend som kan true det finansielle systemet.
Hva skjedde i Rogaland
Store nedbørsmengder førte til høyere vannstand og oversvømmelse i deler av Rogaland. Sokndal ble spesielt hardt rammet, med rapporter om 86,5 mm nedbør på bare 24 timer og vannstander som steg 75–80 cm innendørs.
Konsekvenser av uværet
Jordskred nær bebyggelse førte til evakuering av tre boliger på Figgjo.
Oversvømt kritisk infrastruktur isolerer lokalsamfunn; brannvesenet må bruke båt for å bringe medisiner til isolerte innbyggere.
Kommunene påføres store operative kostnader ved å erklære unntakstilstand, inkludert utsettelse av ordinære driftsoppgaver.
De største norske forsikringsselskapene rapporterer at de har mottatt flere hundre skademeldinger.
Hvordan kan dette unngås?
En foreslått flomtunnel til en verdi av rundt 500 millioner kroner kunne ha redusert de lokale skadene fra flommen denne helgen og for to uker siden,
men det illustrerer også omfanget av utfordringen. NVE anslår at en enkelt 200-årsflom fremdeles kan forårsake skader for opptil 850 millioner kroner.
Ifølge NVE-direktør Kjetil Lund krever det å forberede samfunnet på et våtere, villere og stadig skiftende klima mer enn bare isolerte tilpasningstiltak; det krever en systemisk tilnærming der grundig farekartlegging brukes til å unngå å bygge ny eksponering i høyrisikoområder, kombinert med robuste varslingssystemer som gjør det mulig for myndighetene å ligge flere steg foran ekstreme hendelser for å beskytte kritisk infrastruktur, mennesker og husdyr.
Zoomer vi ut til nasjonalt nivå, anslår NVEs FOSS-rapport behovet for klimatilpasning av den eksisterende bygningsmassen til ca. 85 milliarder kroner. Med dagens statlige støtte på kun ca. 0,5 milliarder kroner per år,
vil ikke Norge klare å tette dette gapet før år 2100. Fra et makroøkonomisk perspektiv er denne underinvesteringen vanskelig å forsvare: ifølge Trond Furnes vil
hver krone investert i klimatiltak og -tilpasning gi 6–7 kroner i samfunnsøkonomisk gevinst gjennom unngåtte tap og økt robusthet.
En flom av skademeldinger, med økende hyppighet og alvorlighetsgrad
Mens kjellere, kritisk infrastruktur og lokalsamfunn tvinges til å håndtere de akutte konsekvensene av flommen på ad-hoc-basis, står norske forsikringsselskaper overfor en parallell
bølge av skadesaker. Gjensidige, Tryg og If – landets største forsikringsselskaper – har alle signalisert at de forventer et betydelig volum av skademeldinger i dagene og ukene som kommer, noe som gjenspeiler det store geografiske omfanget av skadene.
De langsiktige utsiktene for forsikringsbransjen er mer urovekkende. I dag anslås de samfunnsmessige kostnadene ved ekstremvær og naturskader i Norge til rundt 5,5 milliarder kroner per år,
et tall som forventes å stige til 19 milliarder kroner årlig innen 2100. Denne utviklingen reiser allerede spørsmål blant forsikringstopper, banker og beslutningstakere om hvordan disse kostnadene til syvende og sist
skal fordeles. Sett i et større perspektiv er Norge en del av en global trend der det oppstår et voksende forsikringsgap – der tapene øker raskere enn tilgangen på rimelig forsikringsdekning.
Det økende forsikringsgapet presser det finansielle systemet
Günther Thallinger, tidligere konsernsjef i Allianz, verdens nest største forsikringsselskap, hevder at denne utviklingen ikke bare truer selve forretningsmodellen for forsikring, men også hele aktivaklasser og samfunn. Når verdier blir umulige å forsikre, kan skader og katastroferelaterte kostnader overstige enkeltstaters evne til å absorbere tap gjennom offentlige krisemidler.
Dette er også en økende bekymring blant europeiske tilsynsmyndigheter. Som Dorota Wojnar, leder for ESG-enheten i Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), påpeker:
«Det er en økende bekymring for at forsikringspremier i enkelte regioner kan nå nivåer som er uoverkommelige for kundene, eller i mer ekstreme tilfeller, at forsikring kan bli fullstendig utilgjengelig i
visse områder. Dette vies stor oppmerksomhet fra beslutningstakere.»
Uavhengig av om kostnadene til slutt bæres av forsikringsselskaper, banker eller eiendomseiere, øker presset på det finansielle systemet. Som Wojnar utdyper:
«Forsikring kan fungere risikoreduserende for banker ved å flytte risiko bort fra balansene deres, men risikoen forsvinner ikke. Den flyttes bare fra én lomme til en annen. Sett fra det finansielle systemets synspunkt som helhet, må dette håndteres på en helhetlig måte.»
Referanser
