RCP8.5 fases ut. Dette betyr det for klimarisikoanalysen.

Det siste tiåret har ett klimascenario dominert risikoanalyser innen finans og forsikring: RCP8.5. Det representerte det verste utfallet med høye utslipp – den øvre grensen for hvordan klimaendringene kunne se ut dersom lite eller ingenting ble gjort for å begrense utslippene.

Nå fases det ut.

Neste generasjon klimamodeller, CMIP7 (Coupled Model Intercomparison Project Phase 7), vil danne grunnlaget for IPCCs syvende hovedrapport (AR7). Det nye rammeverket pensjonerer RCP8.5 til fordel for oppdaterte scenarioer som mer presist gjenspeiler hvor de globale utslippene faktisk beveger seg. For finansinstitusjoner som bruker klimarisikoanalyse, reiser dette et opplagt spørsmål: endrer dette noe?

Det korte svaret: mindre enn du kanskje tror, og av de riktige grunnene.

Hva som faktisk endrer seg

RCP8.5 tilsvarer SSP5-8.5 i det nyere scenariorammeverket. Det forutsatte en verden med rask ekspansjon av fossilt brensel og begrenset klimapolitikk – en utvikling som ser stadig mindre sannsynlig ut som en sentral prognose, gitt tempoet i den globale energiomstillingen.

CMIP7 ScenarioMIP-rammeverket, publisert i april 2026, pensjonerer ikke bare RCP8.5/SSP5-8.5, men også SSP3-7.0. Disse erstattes av et helt nytt sett med syv scenarioer, merket etter alvorlighetsgrad fra "Svært lav" til "Høy", uten de gamle strålingspådrivs-etikettene. Det nye "Høye" scenarioet ligger betydelig under de gamle ekstremene når det gjelder kumulative utslipp, noe som gjenspeiler en mer realistisk vurdering av hvor verden faktisk er på vei.

Globale modellrammeverk og nasjonale klimaretningslinjer opererer på ulike tidslinjer. Norske nasjonale retningslinjer, slik de er fastsatt i Klima i Norge 2100, bruker i dag SSP3-7.0 som det høyeste scenarioet for norske klimaframskrivinger. Dette gjenspeiler den beste tilgjengelige nasjonale vitenskapen på publiseringstidspunktet.

Telescopes analyser for Norge følger anbefalingene i Klima i Norge 2100, og våre underliggende data gjenspeiler scenariorammeverket som brukes av norske myndigheter. Etter hvert som CMIP7- og AR7-resultatene innlemmes i oppdaterte nasjonale retningslinjer, vil vi oppdatere analysene våre i tråd med dette.

RCP8.5 var ikke rett og slett feil

Det er fristende å tolke utfasingen av RCP8.5 som en korreksjon, som om et tiår med klimarisikoanalyser var bygget på overgitte antakelser. Den tolkningen bommer på poenget.

RCP8.5 var ikke en prognose. Det var et stresstestverktøy: en grensebetingelse designet for å avdekke den øvre grensen for fysisk risiko og hva som faktisk står på spill ved politisk handlingslammelse. I den rollen var det nyttig nettopp fordi det var ekstremt.

Det fulgte også den observerte virkeligheten bedre enn det som ofte anerkjennes. Fagfellevurdert forskning har vist at de kumulative CO₂-utslippene frem til rundt 2020 lå innenfor 1 % av det RCP8.5 anlo, noe som gjorde det til det scenarioet som lå aller nærmest de historiske målingene frem til da. Scenarioet ble mindre representativt som en prognose etter hvert som energiomstillingen skjøt fart, men som et verktøy for å forstå risikoeksponering i verste fall, oppfylte det formålet sitt godt.

Pensjoneringen av de gamle høyutslippsscenarioene er ikke en tilbaketrekking. Det er en kalibrering som bruker den beste tilgjengelige vitenskapen for å holde stresstesting realistisk og troverdig.

Lavere scenarioer er fortsatt en alvorlig bekymring

Å fase ut scenarioet med de høyeste utslippene betyr ikke at risikobildet er forbedret. Selv under det nye "Høye" scenarioet vil de forventede konsekvensene for flom, nedbørintensitet, havnivåstigning og skredfrekvens i Norge forbli alvorlige. Spennet snevres inn, men konsekvensene innenfor dette spennet er fortsatt betydelige.

Dette er viktig fordi mye av den fysiske risikoen som påvirker eiendomsverdier, pantesikkerhet og forsikringseksponering, drives av farer som forsterkes i alle scenarioer, ikke bare de mest ekstreme. Endrede nedbørsmønstre påvirker vannkraft, matproduksjon og urban infrastruktur. Sammensatte hendelser (samtidig flom, varmebølger og forstyrrelser i forsyningskjeden) forventes å øke i frekvens under alle utviklingsforløp. Disse effektene krever ikke et verste-fall-scenario for å forårsake reelle økonomiske tap.

Hvorfor scenariospredning fortsatt betyr noe

Ingen enkelt scenario bør definere en analyse. Vi leverer et spekter av scenarioer, ikke for å velge ut en enkelt "mest sannsynlig" fremtid, men for å kartlegge det fulle mulighetsrommet og hjelpe kundene med å forstå bredden av mulige risikoer.

Dette er viktig av en helt konkret årsak: høye oppvarmingsnivåer kan fortsatt inntreffe selv under oppdaterte rammeverk, gjennom ulike kombinasjoner av utslippsbaner, klimasensitivitet og tilbakekoblinger i karbonsyklusen. Klimasensitivitet – altså hvor mye oppvarming som følger av en dobling av CO₂-konsentrasjonen – innebærer reell usikkerhet. Dersom sensitiviteten ligger i den øvre enden av de vitenskapelige estimatene, kan en oppvarming på 2 °C komme raskere enn sentrale prognoser tilsier, og konsekvensene kan ligne på det vi tidligere forbandt med høyere scenarioer.

Stresstesting på tvers av et spekter av scenarioer er akkurat den formen for risikostyring som regulatorer som ECB (Den europeiske sentralbanken), EBA (Den europeiske banktilsynsmyndigheten) og Finanstilsynet i stadig større grad forventer av finansinstitusjoner.

Konklusjonen for finansinstitusjoner

Utfasingen av RCP8.5 er en vitenskapelig oppdatering, ikke en beroligelse. For banker, forsikringsselskaper og eiendomsaktører som håndterer fysisk klimarisiko, er den praktiske lærdommen tydelig.

Scenariorammeverket moderniseres. Oppdaterte verktøy, inkludert Telescope, vil oppdateres i takt med at nasjonale retningslinjer tar opp i seg den nye vitenskapen. Fysisk risiko under de nåværende høyeste scenarioene er fortsatt alvorlig og krever grundig analyse. Behovet for å analysere et bredt spekter av scenarioer blir sterkere, ikke svakere, etter hvert som modellene blir mer sofistikerte. Og regulatoriske forventninger til rapportering av klimarisiko og stresstesting fortsetter å øke, uavhengig av hvilke scenarioer som preger overskriftene i neste IPCC-rapport.

Klimarisikoanalyse handler ikke om å forutsi fremtiden. Det handler om å sikre at finanssystemet ikke blir tatt på senga av risikoer som hele tiden var synlige – hvis man bare lette etter dem.